Med en nedbetalingsplan kan du altså få oversikt over hvor mye lånet kommer til å koste deg totalt, år for år, og fra måned til måned. I tillegg kan du se når siste innbetaling er, og du dermed har innfridd lånet.
Man kan også lage en egen nedbetalingsplan. Hvis man for eksempel ønsker å betale ekstra på lånet, og dermed minske nedbetalingstiden.
Eller om man har flere lån og ønsker å få bedre oversikt med én nedbetalingsplan. I tillegg finnes det et par metoder for nedbetaling man kan benytte seg av.
Vi skal komme tilbake til hvordan man kan sette opp sin egen plan, og hvilke ulike teknikker som finnes, men først litt grunnleggende om nedbetalingsplaner.
Slik ser en nedbetalingsplan ut
Det enkleste er å vise et eksempel på en nedbetalingsplan, slik at du kan se hvordan den inneholder info om år, måned, avdrag, renter og gebyrer (omkostninger) og resterende gjeld.
.jpg)
Dette betyr begrepene i planen din
Her er en kjapp gjennomgang av de ulike begrepene som en nedbetalingsplan kan inneholde. Du vil også få vite hvordan det påvirker nedbetalingen av lånet ditt.
Avdrag
Avdragene er nedbetalingen av selve lånet. Det er en del av terminbeløpet sammen med renter og gebyrer. Ved annuitetslån, har du samme terminbeløp gjennom hele perioden.
Dette vil si at avdragsdelen av terminbeløpet øker desto mer du betaler, mens rentedelen minker. Rett og slett fordi beløpet det kan regnes rente av, blir mindre.
Har du serielån, vil avdrag holde seg likt gjennom hele nedbetalingstiden. Mens terminbeløp vil endre seg ettersom lånet krymper, og du betaler mindre renter.
Serielån starter dermed med høyere terminbeløp, men man ender opp med å betale mindre i renter totalt, fordi man har høyere avdrag i starten.
Dersom du betaler ekstra på lånet, kan lånet enten bli ferdig før tiden, eller så blir terminbeløpet mindre til neste måned. Dette avhenger av lånet og avtalen du har.
Det er også mulig å få perioder med avdragsfrihet, hvor man kun betaler renter og gebyrer. Du kan lese mer om avdragsfrihet her.
Renter og gebyrer
Nominell rente er den løpende rentesatsen på lånet i en bestemt periode. Nominell rente blir vanligvis oppgitt i en ettårig periode.
I tillegg til renter og avdrag, pleier det også å være gebyrer. Du har etableringsgebyret, som man kun betaler ved etablering, eller endring av lånet.
Så har man termingebyr, som man betaler månedlig samtidig som renter og avdrag.
Effektiv rente er nominell rente, iberegnet gebyrer. Det er derfor den du bør se på når du sammenligner lån, og ønsker å finne ut hvilket som er billigst.
Nedbetalingstid
Desto lenger nedbetalingstid man har, desto lavere terminbeløp har man. Men det betyr at man også ender opp med å betale mer renter totalt. Fordi rentene får løpe lenger.
Ulike typer lån har ulike regler og standarder for nedbetalingstid:
-
For boliglån pleier nedbetalingstid å være 20-30 år.
-
Billån kan ha nedbetalingstid opptil 10 år, men det er lurt å sette en som samsvarer med bilens verdifall.
-
Forbrukslån kan ha en nedbetalingstid på maks 5 år.
Skal du for eksempel spare penger på å refinansiere et forbrukslån inn i boligen, må du sørge for at du betaler ned denne økningen på like lang tid, eller kortere, som du hadde på det opprinnelige lånet.
Få oversikt med din egen nedbetalingsplan
De to nedbetalingsplanene vi skriver om under, har ulik tilnærming til nedbetaling. Det er snakk om hvilken rekkefølge man prioriterer å betale gjelden, som vil gi ulike fordeler.
Derfor vil ikke begge passe for deg, men forhåpentligvis vil en av dem hjelpe deg med å nå målene dine.
Det praktiske rundt det å lage nedbetalingsplaner vil ofte løses ved at man benytter seg av maler (templates) i Excel eller Google Sheets.
Før du starter med å lage nedbetalingsplan, må du naturligvis ha full oversikt over all gjelden din. Dette finner du i gjeldsregisteret, i nettbankene til bankene du er kunde hos, eller på fakturaer.
1. Snøballmetoden
Snøballmetoden starter smått og avslutter stort. Du begynner med å betale av de minste gjeldsavtalene og jobber deg oppover og tar de største lånene til slutt.
Når du bruker en nedbetalingsplan som snøballmetoden skal du ikke ta hensyn til renter og andre avgifter, men kun ta utgangspunkt i det laveste lånebeløpet.
Da betaler man så mye man kan ekstra på det minste lånet. Etter hvert som du betaler ned lån, flytter du deg til neste lån og gjør det samme.
Det vil ikke spare deg for penger, men er heller ment å motivere deg til betale ekstra på gjelden, ved at du ser tydelig fremgang ved å rydde lån av veien.
Har du flere lån og kreditter, anbefaler vi at du forsøker refinansiering. Ettersom dette vil samle lånene, og gi deg lavere rente. Penger du sparer kan du da bruke på å betale ned raskere.
2. Snøskredmetoden
Snøskredmetoden er også en veldig anerkjent nedbetalingsplan som har en annen vinkling. I snøskredmetoden begynner du med å betale ned lånet som har høyest effektiv rente og fortsetter til neste.
Som regel er det kredittkortgjeld, forbrukslån eller smålån som har høyest effektiv rente. Da begynner du med de, og avslutter med å bryne deg på boliglånet.
Det geniale ved denne nedbetalingsplanen er at du kvitter deg med de lånene som koster mest å betjene. Ved at du kvitter deg med dyre lån betyr det at gjelden ikke øker mindre hver måned.
Det kan derimot hende at de dyreste lånene dine også er noen av de største. Da er ikke nødvendigvis snøskredmetoden en god løsning, da du må jobbe lenge for å bli kvitt det første lånet.
Også her vil vi anbefale refinansiering, dersom du vil få ned rentekostnader og frigjøre mer penger til å betale avdrag.
Hvordan setter man opp en egen nedbetalingsplan?
Det enkleste er å lage et budsjett med oversikt over økonomien din som helhet. Alle inntekter og utgifter samlet på et sted, samt et budsjettmål for variable utgifter. Slik som mat, drivstoff og lignende.
Her kan du se hvor mye du har til overs hver måned, og dermed hvor mye penger du kan sette på postene for nedbetaling av lån og sparing.
Etter hvert som du blir bedre på budsjettering og kan planlegge økonomien din bedre, vil du kanskje oppdage nye steder å spare penger på. Eller at du setter opp mål for hvor mye ekstra du vil sette av til lån.
Regnearksprogram som Excel og Google Sheets har maler som du kan søke opp og fylle inn egne tall. Det har også kommet flere budsjettapper. Penn og papir kan også fungere helt fint, om du foretrekker det.
For å minske kostnader totalt anbefaler vi at du prioriterer lånet med høyest effektiv rente når du har midler å avse. Mens om du sliter med motivasjonen kan du forsøke snøballmetoden.
Men refinansiering er det vi anbefaler for å gjøre gjelden din mer oversiktlig og få lavere renter.
Samle lån og få ned rentene
Hvor mye du må betale hver måned styres som nevnt av blant annet nedbetalingstid og renter. Å sette nedbetalingstiden kortere kan bli ubeleilig i perioder hvor økonomien ikke er like god.
Men å få ned rentene er alltid en god idé. Det frigjør midler i hverdagen, som du kan bruke til det du ønsker. Slik som å bli gjeldfri raskere.
Særlig om du har flere lån, kan du få bedre oversikt, og du trenger ikke lage omfattende nedbetalingsplaner for å vite hvor mye du har til overs for å betale ekstra. I tillegg har hvert lån sine egne gebyrer, som du da får færre av når du samler lån.
Alle våre tjenester er gratis og uforpliktende. Vi kan hjelpe deg med refinansiering med sikkerhet, hvor du kan samle annen gjeld inn i boliglånet og få lavere rente. Eller bare sjekke om du kan få et bedre tilbud på boliglånet.
Der forhandler vi på vegne av deg, og du finner skjema for refinansiering med sikkerhet her.
Når det kommer til refinansiering uten sikkerhet, så sender vi søknaden din til flere banker samtidig. Slik at du kan få oversikten du trenger over markedet, og velge det beste tilbudet.
