Her har vi samlet en rekke tips som du kan vurdere. Det er ikke slik at alle er i lik situasjon eller har like muligheter, derfor er det heller ikke slik at alle tips er relevant for alle situasjoner.
Det kan være ulike motivasjoner for å ville bli kvitt gjeld. Kanskje handler det om økonomisk frihet, spare penger på sikt eller man jobber mot et konkret mål.
Mens om du vil bli kvitt gjelden fordi den er vanskelig å håndtere, bør du vurdere refinansiering. Å slite med å betale fra måned til måned, er noe som kan skaffe deg ytterligere gjeldsproblemer.
Det er viktig å ta grep så tidlig som mulig, slik at situasjonen ikke rekker å forverre seg.
Vi har en sammenligningstjeneste for refinansiering av lån uten sikkerhet, men vi tilbyr også å hjelpe deg med refinansiering av ugunstig gjeld med sikkerhet i bolig. Alle våre tjenester er gratis og uforpliktende.
1. Skaff oversikt over inntektene og utgiftene dine
For mange vil det være enkelt å få oversikt over inntekter, ettersom de får samme eller omtrentlig samme lønn fra måned til måned. Har du variable inntekter, kan du forsøke å finne et slags gjennomsnitt eller budsjettere måned for måned.
Du bør prøve å få oversikt over hvilke faste og variable kostnader du har fra måned til måned. Start for eksempel med abonnementene dine, slik som mobil, bredbånd, aviser og annet.
I tillegg har du de faste terminbeløpene på lånene dine og boutgifter, slik som leie, strøm og forsikring.
Når det kommer til mat, klær og andre kostnader som er litt vanskeligere å få oversikt over hva du bruker fra måned til måned, så kan du se på kontoutskriftene dine noen måneder tilbake i tid og få et grovt overblikk.
All denne informasjonen kan du sette opp i et budsjett og finne ut hvor mye penger du bruker en vanlig måned i dag, og dermed hvor du kan spare penger for å få mer til overs.
2. Sett opp et budsjett
Når du har samlet inn informasjonen om utgiftene dine, kan du sette dette opp mot inntektene dine i et budsjett.
Du finner flere budsjettmaler i regnearksprogrammer, slik som Excel eller Google Sheets. Disse vil ha ferdige poster som du kan fylle ut med egne tall, eller bytte ut til poster som passer bedre for deg. Det finnes også ulike apper du kan bruke.
Du kan kopiere budsjettet fra måned til måned, men du bør også vite hvor mye du faktisk bruker fra måned til måned. Derfor bør du enten ta vare på kvitteringer, eller skrive ned kostnader fortløpende. Det er apper kanskje best egnet til.
Syns du det er vanskelig å vite hvor mye du bør bruke på ulike poster hver måned? Få hjelp med SiFOs referansebudsjett. Her skriver man inn alder og kjønn på de i husstanden, og får en pekepinn på hva som er vanlig for ditt segment.
3. Kutt kostnader
Hvor bruker du mest penger? Ofte vil det være til bolig, og man tenker at disse utgiftene er satt i stein. Likevel er det viktig å huske at tjenester som lån, strøm, forsikring, mobil og bredbånd er tjenester hvor konkurransen er høy.
Derfor kan det være lurt å ha en rutine på å sjekke nye tilbud på disse. For eksempel en gang i året eller annethvert år. Skriv det gjerne ned i din foretrukne kalender. Det kan være snakk om en del penger i året, som du heller kan bruke til å betale gjeld.
Det er heller ikke sikkert at alle tjenester og abonnementer du har i dag, er noe som du faktisk trenger.
Har du flere strømmetjenester, holder det kanskje med et par av dem? Eller om du bytter fra tjeneste til tjeneste, alt ettersom hvilke serier som er aktuelt for deg fra måned til måned.
I tillegg er det grep du kan gjøre i hverdagen for å spare penger. Kan du la bilen stå? Kan du skru av vannet i dusjen mens du såper deg inn? Kan du tørke tøy uten tørketrommel? Gode rutiner kan sørge for ekstra penger når regningene skal betales.
4. Ha flere kontoer
Når du har satt opp budsjett for mat eller bilbruk, så bør du prøve å følge disse. Et grep du kan gjøre når det kommer til mat, er å ha en matkonto med tilhørende kort, som kun inneholder det du har budsjettert med.
Sitter du igjen med mer til overs, trenger du ikke overføre like mye neste måned. Eller så kan du gjøre det likevel, og for eksempel få deg en liten buffer frem mot julematen.
Det er også lurt å ha en egen regningskonto. Det er ikke slik at alle regninger kommer samtidig, derfor er det lurt å sette over faste utgifter til regningskontoen når man får lønn.
Det er også penger å spare på å velge e-faktura og avtalegiro, da papirfaktura kan koste ekstra. I tillegg kan det være lurt å sette over penger når man har kjøpt ting og venter på faktura.
Grunnen til dette er at det er lettere å bruke mer penger når man har inntrykket av at man har mer penger enn man egentlig har.
5. Start med dyr gjeld
Selv om dyre lån gjerne kan være de minste man har, er det en grunn til at man bør prioritere dem. For å ta den dyreste gjelden først, sørger for at mindre penger går til renter.
Når du er ferdig med et lite lån, kan du nemlig ta terminbeløpet du sparer her og legge inn som ekstra avdrag på neste lån. Lånet du sitter igjen med til slutt, er da gjerne billån eller boliglån, da disse har lavere rente enn lån uten sikkerhet.
Kan du få ned rentene på dyre lån, bør du vurdere å refinansiere disse inn i et større lån. Slik at du bruker mindre penger på renter og mer på avdrag.
Med lavere terminbeløp totalt sett, kan du selv velge om du vil sette ekstra penger inn når du må betale hver måned. Er det en måned hvor økonomien er dårligere enn vanlig, kan du velge å la være, slik at du har mer fleksibilitet i egen økonomi.
I kalkulatoren under, kan du legge inn lånet ditt, og få en pekepinn på hva det koster deg hver måned med ulik effektiv rente.
6. Har du mulighet til å øke inntekten?
Har du kuttet de utgiftene du kan kutte, kan du prøve å se på mulighetene for å øke inntekten.
Er det lenge siden du har hatt lønnsforhandling på jobben? Da kan det ikke skade å ta det opp med sjefen din, at du ønsker mer lønn. Kanskje er det ansiennitet, eller om du har fått gode resultater eller utvidet ansvar.
Hvis du har mulighet til å jobbe ekstra i en periode for å jobbe målrettet med nedbetaling av gjeld, kan du også vurdere det. For eksempel med ekstra vakter på jobb eller en deltidsjobb.
Men pass på at du ikke jobber mer enn du klarer. Om du ødelegger helsen din, kan det få store økonomiske konsekvenser, som er vanskelig å komme seg ut av.
Er det noe hjemme du kan selge? Noen elektroniske apparater som aldri brukes, eller kanskje noen fine klær som henger bakerst i skapet?
Eller kanskje du har en hobby eller håndverk som du er god på, som kan gi deg en ekstra sideinntekt?
Det er ikke alle som har mulighet til å øke inntektene sine, og da er det greit å ha fokus på å kutte utgifter via budsjettering og refinansiering.
7. Bør du sette penger på sparekonto eller betale gjeld?
Om man skal prioritere lån eller sparekonto, avhenger av livssituasjonen din, men også renter.
Dersom du har dyre lån med høy effektiv rente, vil du spare mest penger på å bli kvitt gjelden, enn å sette det til sparing.
Tommelfingerregelen er at man setter pengene der rentene er høyest, og det er gjerne kredittkort og forbrukslån. Selv om fond kan ha høyere rente, bør du likevel prioritere dyr gjeld, ettersom fond regnes som mer risikofylt og er langsiktig.
Mens om du for eksempel er nyutdannet, er det nok best å sette pengene på BSU enn å betale ned ekstra på studielånet.
Det anbefales generelt å ha en bufferkonto, slik at man er forberedt på uforutsette utgifter og kostnader. Det er ofte slike situasjoner hvor man ender opp med forbrukslån og kredittkort. En bufferkonto kan forhindre ytterligere gjeld.
Dermed kan du vurdere om du bør bygge opp en bufferkonto før du prioriterer ekstra nedbetaling av gjeld. Man anbefaler gjerne 2-3 månedslønninger på buffer, men litt buffer er bedre enn ingen buffer.
Om du etter å ha budsjettert ser at du har penger til overs, kan du også fordele det mellom ekstra nedbetaling og buffer.
8. Bli kvitt gjeld raskest mulig med refinansiering
Desto mindre renter og gebyrer du betaler, desto mer penger kan du bruke på avdrag. Betaler du inn ekstra avdrag fra måned til måned, vil du se at kan bli kvitt gjeld raskere.
Særlig om du har flere lån, kan det å samle dem gi deg bedre oversikt over økonomien din.
Søk om lån uten sikkerhet til refinansiering fra flere banker samtidig. Da kan du enkelt sammenligne tilbud, og velge den banken som har lavest renter og gebyrer.
Du kan søke om refinansiering uten sikkerhet her. Tjenesten er gratis og uforpliktende.
Det første du bør gjøre når du sammenligner lån, er å se på effektiv rente. Denne inneholder nominell rente, iberegnet gebyrer og andre kostander. Dette gir derfor et nøyaktig bilde av hva lånet koster.
9. Enda mer å spare med refinansiering med pant i bolig
Har du ledig sikkerhet i bolig? Da kan du spare enda mer på å øke boliglånet for å refinansiere dyr gjeld.
I tilfeller hvor man har mye ugunstig gjeld, kan det være at man ikke får innvilget refinansiering med sikkerhet i en tradisjonell bank. Slik som når man har betalingsanmerkning eller inkasso.
Da kan alternativet være et omstartslån. Dette er refinansiering med pant i bolig, for deg som har mye ugunstig gjeld.
Selv om du har fått betalingsanmerkning eller inkasso, kan denne gjelden refinansieres med et omstartslån. Forutsetningen er at du har en bolig som banken kan ta pant i. Det kan være din egen, eller i en kausjonists bolig.
Vil du få hjelp til å forhandle omstartslån helt gratis? Vi tar jobben for deg, og presenterer det beste tilbudet vi får til for deg. Alt er helt uforpliktende.
Du finner søknadsskjema for omstartslån her. Forhåpentligvis vil dette hjelpe deg med å bli kvitt gjelden raskere, slik at du raskest mulig får orden på egen økonomi igjen.
